Galicia er Spanias ukjente reisemål
- Tove M Taalesen
- 2. okt. 2018
- 5 min lesing
Jeg reiste til GALICI med Spanias turistkontor
GAICIA ligger i det nordvestlige Spania, of du flyr til Santiago de Compostela fra Norge. En kjent destinasjon for religiøse vandrere, eller andre som er ute etter en spirituell opplevelse i dette vakre landskapet. Galicia er mer enn pilgrimsvandring, og åndelige opplevelser.
Mitt inntrykk er at det er mer om mat og drikke enn noe annet. Det milde, fuktige kystklimaet gjør regionen til den grønneste i landet, og til et svært fruktbart området for alle de lokale produsentene. Et merkverdig geografisk fenomen finner man i Galicia. Det er de mange fjordlignende åpningene langs kysten. Disse kalles rías og deles inn i Rías Altas og Rías Baixas. Det spektakulære landskapet og villheten rundt kysten trekker til seg mangfoldige turister.
Et økende antall gastroturister har oppdaget Galicias «hemmelighet», nemlig den gode og rimelige sjømaten. For langs kysten kan man slikke saltdråper av nyplukkede knivskjell, blåskjell, hjerteskjell, østers, hummer og krabbe i verdensklasse.
Galicia får besøk av stadig flere vininteresserte, men vingårdene her i Galicia er tradisjonelt sett svært små fordi Galicia unikt for Spania, deler jordstykkearven på hver eneste sønn og datter, ikke bare den eldste sønnen.
Albarino er en vindrue som brukes for å produsere hvite viner. Den dyrkes i Galicia - og Melgaço og Monção nordvest i Portugal. Druen som kan gi både lette og elegante viner er svært populær i Galicia. Albarino er en ganske liten drue, men med store egenskaper, og som har gått fra å være ganske så ukjent til å virkelig bli en in-drue. Vinene fra denne druen er både lettdrikkelige og friske, og i en del tilfeller elegant personlige med toner av eple, fersken, mango, lime og faktisk skall fra skalldyr som finnes i områdets granittjord. Noen ganger finnes også en liten tone av krydder, eller av lakris og til om med kanel. Som oftest lagres Albarino-viner i ståltank for å beholde den friske sitrustonen, mens de mer komplekse vinene lagres på eikefat. Druen ansees å være en slektning av Riesling-druen og har vært dyrket i dette området siden 800-tallet.
Og jeg smakte selvfølgelig på både druene og vinen - og jeg lærte at i Galicia er det viktig å nyte livet. Det dreier seg om mat og drikke - og gjestfrihet uten sidestykke. Menneskene er varme, og inkluderende, porsjonene er rause og smakfulle. Her vil du lett kunne nyte livet.
Maten - på kokkekurs i Galicia
Det er sjømat som er Galicias store stolthet. Nydelige smaker som er tilberedt med kjærlighet. Og ser du på mat som kun en kilde til næring er ikke Galicia rette stedet for deg. Uansett hvor vi stopper, blir vi tilbudt noe godt å spise. Mat er kjærlighet her. Og den serveres rikelig. Ingen tar et nei for et nei, så vær forberedt på å være mett - hele tiden. Porsjonene er rikelig og smakene er rause.
Jeg fikk være med på et kokkekurs og lært meg å lage den berømte mandelkaken - Tarta de Santiago. Som er vel verdt å lage hjemme på kjøkkenet.
Oppskriften deler jeg med deg her:
250 g mandelmel
250 g sukker
5 egg
Skallet til en sitron (vær raus med sitronskallet)
1/2 t-skje kanel
Melis
Vinbonden - på besøk hos Mr. Labrador og Rouse
Besøke vingårder er mange sin store drøm, og i Galicia er det mange å velge mellom. Gårdsbruket stykkes opp, slik at hvert barn får sin del av arven, og kan fortsette det møysommelige arbeidet det er og lage god vin. Jeg kan bare tenke meg hvor stor gården til familien Labrador må ha vært. For meg er det vinranker så langt øyet kan se den dag i dag. Han driver gården godt ser det ut til, her er det ryddig og velstelt. Kanskje har han ryddet ekstra fordi han fikk besøk av meg, men jeg tror nok han driver husholdet også på en skikkelig måte. Han forteller at duken han har lagt på, er den eneste i sitt slag i huset og brukes når han får gjester til gårds. Motivet passer så godt til mandlene han ristet i dag morges forteller han.
Det gjør inntrykk når vinbonden Joaquin Labrador forteller om 2016 sesongen som tok med seg hele avlingen hans. Et kraftig uvær med hagl ødela hele åssiden med modningsklare druer. For en liten vinbonde har dette stor betydning. Han livnærer seg og familien, og er avhengig av sesongens innhøsting. Ikke rart han er opptatt av været. Og trist det ikke finnes vin rødvin fra 2016 sesongen fra denne vingården.
Alle vingårdene jeg besøkte hadde hunder som nysgjerrig hilste gjestene velkommen. Alle forteller også at det er omplasseringshunder. På La Vilerma lever Rouse som kom hit som liten valp. Hun er en naturlig del av livet på gården, og vil gjerne være med på bilder.
Livet på denne vingården virker så forlokkende, det må være et deilig liv - selv om det er bekymringer for været, innhøstingen og vinsalget. Jeg kan lett se meg selv sitte under en av de vinrankene der med et glass deilig vin, og skrive blogginnlegg, mens Rouse sover rolig ved bena mine. Det må vel være slow-living i praksis.
Vil du være med på innhøsting av druer?
Det er mange av oss som har en drøm om å tilbringe høstferien på en vingård, og hjelpe til med innhøstingen av druer. Det kan du på den vakre Bodega Gilarmada. Det er en storslagen vingård i byen Cambados. Huset er delt i to mellom familiene, men begge sider av familien har nok av plass både innendørs og utendørs. Denne familien er en del av det spanske aristokratiet, med mange kjente embedsmenn i familien. I dag drives den som vingård og museum. Om du har lyst til å være med på innhøsting av druer er det mulig her. Familien drives av sterke og vakre kvinner som vet at det er viktig med innovasjon for å henge med i tiden. Avtal selvfølgelig på forhånd om dette er en av dine drømmer.
Vi kom midt i innhøstingen - og selv om alle var travelt opptatt med å hente inn druer, er gjestfriheten stor i dette området. Vi ble selvfølgelig invitert inn i hagen sammen med arbeiderne. Iskald albarino vin ble skjenket i glassene, og både skinke og ost kom på bordet. Det er en unik gjestfrihet i dette området, og en stor raushet. Det er fantastisk å oppleve den stoltheten de føler for produktene de lager. Her er det generasjon på generasjon som har forvaltet jorda for at vi i dag skal kunne drikke kvalitetsvin i skyggen under de vakre trærne.
Det er nettopp slike øyeblikk jeg reiser for. Det er slike øyeblikk som gjør det verdt å være reiseblogger.
Fantastisk natur
Comments